Hvordan kan risikoledere bidra til dobbel vesentlighetanalyser?
Vår kursholder Ayse Nordahl har skrevet denne informative artikkelen. God lesing!
1. Bakgrunn:
Regnskap- og revisjonsfagene introduserte og tok i bruk vesentlighetsbegrepet først.
EUs direktiv 2013/34 av 26 juni 2013 om årsregnskap, definerte i Artikkel 2 (16)
vesentlighet som «finansiell informasjon hvis feilbruk eller utelatelse kan påvirke
beslutninger som blir tatt på grunnlag av årsregnskapet « 1 . Ifølge direktivet ville
vurderingen av om en informasjon er vesentlig bygge på sammenligning med annen
lignende informasjon i regnskapet.
Vesentlighet ble etter hvert brukt i forbindelse med ikke-finansiell informasjon i
årsberetningen, særlig i forbindelse med informasjon som omhandler bærekrafts-
forhold. Bærekrafts-forhold omfatter miljømessige, sosiale,
menneskerettighetsrelaterte og økonomiske/styringsmessige forhold, inklusiv
bekjempelse av korrupsjon og øvrige uregelmessigheter. I oktober 2014 publiserte
EU direktiv 2014/34 som omhandlet offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon og
mangfolds- informasjon. Direktivet understreker i pkt. 3 at offentliggjøring av ikke-
finansiell informasjon har stor betydning for håndtering av endringer som sørger for
overgang til en bærekraftig global økonomi, og at denne overgangen krever evne til å
kombinere langsiktig lønnsomhet med sosial rettferdighet og miljøvern2. I nevnte
direktiv pkt. 7 pekes det på at når et foretak utarbeider et ikke-finansielt regnskap,
bør dette inneholde detaljer om gjeldende og potensielle påvirkninger av foretakets
virksomhet på miljøet, sosiale- og arbeidstakerrelaterte forhold og
menneskerettigheter.
Det å nevne virksomhetens påvirkning på det fysiske og sosiale miljøet var en
introduksjon av «dobbel vesentlighet» begrepet. Virksomhetene skulle identifisere og
rapportere både de eksterne forhold og miljøfaktorer som påvirker virksomhetens
økonomi og «bunnlinje», men også hvordan de selv påvirker miljøet, samfunnet,
medarbeidere, kundene og øvrige interessenter. Dermed skulle rapporteringen av
påvirkningene kombinere både «utenfra-inn» og «innenfra-ut» perspektivene.
Dobbel vesentlighet vurdering og rapportering ble forklart videre i Kap. 2.2 i EU-
Kommisjonens veiledning om klimarelatert informasjon.3 Ifølge dokumentet har
dobbel vesentlighet to aspekter: finansiell vesentlighet og påvirkningsvesentlighet (impact materiality). Finansiell vesentlighet krever vurdering av faktorer som påvirker
virksomhetens utvikling, eksempelvis prestasjoner, økonomisk stilling og økonomisk
verdi. En av disse faktorene er klima -og miljørelatert forhold og må rapporteres som
vesentlig hvis det påvirker virksomhetens økonomiske stilling og hvis det har
betydning for investorer. Påvirkningsvesentlighet krever analyser av trusler og
muligheter som påvirker bl.a. kundene, ansatte, befolkningen, samarbeidspartnere,
verdikjeden og samfunnet.
Dobbel vesentlighet ble utdypet videre i pkt. 29 av EUs bærekrafts-direktiv
(Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD).4 Ifølge CSRD skal
virksomhetene vurdere hvordan deres aktivitet påvirker menneskene og miljøet og
hvordan bærekrafts-forhold påvirker virksomheten. Begge perspektiver skal vurderes
både hver for seg og under ett.
2. Hva skjer i Norge?
Den 1. januar 2023 trådte Loven om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i
finanssektoren i kraft. Loven omhandler bærekraftig finans og innfører EUs
offentlighetsforordning og EUs taksonomiforordning i norsk rett.5 Loven gir er et
rammeverk for bærekraftige investeringer.6
CSRD dvs. bærekraftrapportering i regnskapsloven trådte i kraft i Norge den 1.
november 2024. På samme dato er det gitt overgangsregler for implementeringen.7
Plikten skal innføres gradvis frem til 2027 og vil først gjelde for store foretak av
allmenn interesse. Foretak av allmenn interesse omfatter banker, kredittforetak,
forsikringsforetak og noterte foretak. I §1-2.a gir loven oversikt over virksomheter
som vil ha plikt til å utarbeide bærekrafts rapportering. Oversikten omfatter i tillegg til
finansielle selskaper også aksjeselskaper, allmenn aksjeselskaper og statsforetak.
For regnskapsåret 2024 er et foretak rapporteringspliktig hvis det er børsnotert
og/eller har noterte lån, samt at foretaket overskrider 2 av følgende 3 terskler:
- Balansesum: NOK 290 mill.
- Salgsinntekter: NOK 580 mill.
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret : 500.
I § 2-2 i loven beskrives årsberetningens innhold. I følge (2) «skal årsberetningen
minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den
regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de
mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor.» dvs.
finansiell vesentlighet.
I § 2-2 (11) innføres påvirkningsvesentlighet gjennom følgende krav:
«Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens
innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på
miljøforhold. Opplysningene skal omfatte hvilke negative virkninger virksomheten har
eller kan ha på klima, natur og miljø, samt hvilke tiltak som er iverksatt eller
planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere slike negative virkninger.»
Dette innebærer at norske virksomheter forventes til å være i stand til å vurdere
hvilke trusler og muligheter deres interne og eksterne omgivelser skaper for dem og
hvilke trusler og muligheter de selv skaper for sine omgivelser og for samfunnet.
3. Kontekstanalyse, dobbel vesentlighet og risikostyring
Risikostyringsfaget er opptatt av påvirkning av den interne og eksterne konteksten på
virksomhetens måloppnåelse og verdiskapning. Risikostyringsprosessen starter med
en vurdering av dette. Virksomhetene utarbeider oversikt over politiske, sosiale,
juridiske, økonomiske og klima- og miljømessige forhold. De følger opp trender og
drivkrefter som kan skape muligheter og trusler og som kan påvirke måloppnåelsen
og verdiskapningen. Kontekstanalysen omfatter også forholdet til interessenter og
deres oppfatninger, prioriteringer og verdier.
I februar 2024 fikk 31 ISO-standarder tilføyelser. NS-EN ISO 9001: 2015
Ledelsessystemer for kvalitet, NS-EN ISO 45001: 2023: Ledelsessystemer for
arbeidsmiljø, NS-EN ISO 22000:2018 Ledelsessystem for næringsmiddeltrygghet,
NS-EN ISO 14001:2015 Ledelsessystemer for miljø, NS-EN ISO, NEK EN ISO/IEC
27001:2023: Ledelsessystem for informasjonssikkerhet er blant disse. Re-
sertifiseringer vil heretter kreve hensyn til disse tilføyelsene.
Tilføyelsene gjelder kapittel 4.1 Forstå organisasjonen og dens kontekst og 4.2.
Forstå interessepartenes behov og forventninger, og de lyder som følger:
- Ref.4.1: Organisasjonen skal avgjøre om klimaendringer er et relevant
spørsmål - Ref. 4.2: MERK: Relevante interesseparter kan ha krav knyttet til
klimaendringer.
Kontekstanalysene må i fremtiden bør sette økt søkelys på disse kravene.
Kontekstanalysene benytter et «utenfra inn» perspektiv og kan bidra til de finansielle
vesentlighetsvurderingene. Dobbel vesentlighet analyse bør i tillegg omfatte alle de
relevante «innenfra-ut» påvirkningene, eksempelvis påvirkning på verdikjeden, andre
virksomheter, ansatte, menneskerettigheter og klima og miljø. Figuren nedenfor
oppsummerer dette.
4. Hva bør risikoledere gjøre?
Risikoledere bør kunne gi et betydelig bidrag til dette arbeidet hvis de har utarbeidet
en plan for gjennomføring og en ledelsesprosess for rapportering. I tillegg bør de
være faglig godt skodd for oppgaven.
Følgende kan benyttes som kontrollspørsmål i forbindelse med risikolederens
forberedelser:
a) Kan jeg bidra til vurdering av de mulige påvirkningene av klimaendringene på
virksomheten eksempelvis i samsvar med NS-EN ISO 14091:2021
Klimatilpasning, Retningslinjer for sårbarhet, påvirkninger og risikovurdering?
b) Kan jeg utarbeide screeningsmatriser, påvirkningskjeder? Kan jeg vurdere
virksomhetens tilpasningsevne som underlag for klimaendringenes påvirkning
på virksomhetens eksterne kontekst?
c) Kan jeg utarbeide en interessentanalyse som omfatter innenfra-ut og utenfra-
inn perspektivene under ett?
d) Hvordan kan jeg benytte virksomhetens åpenhetsrapportering som kilde i mitt
arbeid?
e) Kan jeg utarbeide vesentlighetsmatriser?
f) Har jeg laget en plan/prosess for dobbel vesentlighet analyse med oversikt
over aktiviteter, eksempelvis work-shopper som skal gjennomføres og
ressurser som skal involveres?
g) Har jeg utarbeidet bakgrunnsinformasjon og laget en kommunikasjonsplan for
oppgaven?
Med god kunnskap fra kontekstanalysene vil risikoledere være en viktig ressurs for
denne oppgaven.
Kilder
1. Albuquerque, F., Gomes, M., & Barreiro Rodrigues, M. A. (2024). What
material topics by ESG dimensions can be found within the materiality matrix from the European entities’ sustainability reports? Cogent Business & Management, 11(1). 2024 https://doi.org/10.1080/23311975.2024.2369212
- Félix E. Mezzanotte, Corporate sustainability reporting: double materiality,
impacts, and legal risk Journal of Corporate Law Studies Vol: 23, 2023 pp:
633-663 https://doi.org/10.1080/14735970.2024.2319058 - https://www.sprint.no/artikler/dobbel-vesentlighetsanalyse-en-nokkel-i-
baerekraftig-strategiarbeid - https://www.auditboard.com/blog/6-steps-to-perform-an-esg-materiality-
assessment/
- Directive 2013/34/EU of the European Parliament and of the Council of 26 June 2013 on the financial
statements and related reports of certain types of undertakings, amending Directive 2006/43/EC of the
European Parliament and of the Council and repealing Council Directives 78/660/EEC and
83/349/EEC, side 10 ↩︎ - Directive 2014/95/EU of the European Parliament and the Council of 22 October 2014 amending
Directive 2013/34/EU, as regards disclosure of non-financial and diversity information by certain large
undertakings and groups side 1 ↩︎ - European Commission, Guidelines on reporting climate-related information, 2019, European Union
side:6-8 ↩︎ - Directive (EU) 2022/2464 of the European Parliament and of the Council of 14 December 2022
amending Regulation (EU) No 537/2014, Directive 2004/109/EC, Directive 2006/43/EC and Directive
2013/34/EU, as regards corporate sustainability reporting ↩︎ - Offentliggjøringsforordning: Regulation (U) 2019/2088 of the European Parliament and of the Council
of 27 November 2019 on sustainability-related disclosures in the financial services sector.
Taksonomiforordning: Commission Delegated Regulation (EU) 2021/2178 of 6 July
2021supplementing Regulation (EU) 2020/852 of the European Parliament and of the Council by
specifying the content and presentation of information to be disclosed by undertakings subject to
Articles 19a or 29a of Directive 2013/34/EU concerning environmentally sustainable economic
activities, and specifying the methodology to comply with that disclosure obligation ↩︎ - LOV-2021-12-22-161 ↩︎
- LOV-2024-06-21-42 ↩︎